Renovering · Oslo
Renovering i Oslo
Bygårder fra 1890–1930 dominerer indre by. Våtrom og elektrisk anlegg er de tyngste postene.
Boligmassen i Oslo
Indre Oslo består i stor grad av murgårder reist mellom 1890 og 1930. Mange har fått nye tak og fasader, men originale bad og elektriske anlegg står igjen i et stort antall leiligheter. I ytre by preges bildet av blokkbebyggelse fra 1950- til 1970-tallet, der ventilasjon og rørføringer nå nærmer seg slutten av levetiden.
Hva som driver renoveringsbehovet lokalt
- Våtrom fra før 1997 uten godkjent membran
- Elektriske anlegg med skrusikringer som ikke tilfredsstiller dagens krav
- Oppgradering for utleie i et marked med høy leiepris per kvadratmeter
- Krav fra borettslag og sameier ved rehabilitering av fellesanlegg
Håndverkere
1 håndverker er registrert i Oslo.
Vanlige spørsmål
Trenger jeg søknad for å pusse opp bad i en bygård i Oslo?
Innvendig oppussing av bad krever normalt ikke søknad til kommunen, men våtromsarbeid skal utføres etter gjeldende byggteknisk forskrift. Bor du i borettslag eller sameie må du i tillegg ha styrets samtykke dersom arbeidet berører fellesanlegg som avløpsstamme eller bærende konstruksjon.
Hva bør jeg prioritere i en leilighet fra 1920-tallet?
Rekkefølgen er nesten alltid den samme: elektrisk anlegg og røropplegg først, deretter våtrom, og til slutt overflater. Å legge nytt gulv før rørene er byttet betyr at gulvet må opp igjen.
Lønner det seg å renovere for utleie i Oslo?
Det avhenger av hvor mye leien faktisk øker, ikke av hva oppussingen koster. Particus regner ut forventet leieøkning og verdiøkning mot kostnaden, slik at du ser tilbakebetalingstiden før du bestiller arbeidet.
Regn ut hva renoveringen er verdt i Oslo
Legg inn boligen, så ser du kostnad, forventet leieøkning og tilbakebetalingstid før du bestiller arbeidet. Gratis å komme i gang.
Andre byer
Innholdet er generell veiledning om lokale forhold, ikke juridisk eller byggteknisk rådgivning. Kontakt kommunen ved søknadspliktige tiltak.